Velkommen!
Velkommen til min nye kameratestside. Jeg har samlet sammen det jeg hadde av egen kamerainfo og sydd det litt penere sammen, forhåpentligvis litt mer ryddig for besøkeren. Jeg har lagt inn omtale, testbilder og litt teknisk for alle digitalkameraene jeg har hatt og har hittil. På menyen øverst har jeg samlet sammen linker til interessante fotosteder, legg merke til at det dukker opp undermenyer for hvert av disse ved bevegelse over.
La meg presisere at dette er en svært uhøytidelig side for de glade amatører. Det finnes lassevis med kameratestsider der ute, og jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere med disse. Jeg kjører ikke noen proffe laboratoriestester, men tar testbilder i hjemlige miljøer som den mer normale bruker kanskje også vil kjenne seg igjen i. Mine "konklusjoner" er selvsagt også mine svært personlige meninger basert på mine egne oppfatninger. Jeg synes vel til mitt forsvar at en del seriøse testmagasiner også ofte er noe farget av egen smak og merketilhørlighet.
Håper du finner noe av interesse her.
Hilsen Trond Manskow
Mitt ene favorittkamera
Mitt første hovedkamera er for tiden Olympus E-400, som jeg kjøpte i mars '07. I skrivende stund er det nyanskaffet, og tok med en gang opp plassen som favorittkamera sammen med foregående FZ30. Jeg har lenge siklet på SLR i tillegg, for mer lyskrevende opptak som f.eks. skygge, skumring osv., der det jo er litt mer utfordrende med FZ30 som ikke tåler høy ISO. E-400 er ved anskaffelsen verdens minste SLR, med spesialutviklede objektiver for å matche den utrolig lave størrelsen og vekten. Det typiske batterigrepet på høyre side er bortimot fraværende på dette, men jeg fant allikevel grepet greit etter litt tilvenning. Jeg kjøpte denne modellen i stedet for mitt ønske om den lekre Nikon D80 grunnet et uimotståelig tilbud på hus + dobbelkit til latterlige 5K. Jeg tror ikke dette kameraet vil skuffe selv om det er i billigsegmentet av SLR-kamera. Les mer om min erfaring med kameraet på menyen til venstre.
Mitt andre favorittkamera
Mitt andre hovedkamera er for tiden Panasonic Lumix DMC-FZ30, som jeg kjøpte i oktober '05. Det har jeg ennå ikke angret et sekund på. Det har hentet egenskaper fra både den kompakte og den speilrefleksbaserte verden. Med sin størrelse, som et SLR, har det meget godt grep og sitter som støpt i hånden. Det har altså ikke utskiftbar optikk, men til gjengjeld en svært kraftig zoom som spenner fra 35 til 420 mm (i 35mm-format), og med lysstyrke fra 2.8 - 3,5. Det har innebygget optisk bildestabilisator, som hjelper til når lyset blir svakere eller zoomen er kraftig og bevegelser ellers ville ødelegge et godt bilde. Til forskjell fra de kompakte ultrazoomkameraene har ikke dette motorisert zoom, men fysisk ring på objektiver, slik som SLR har. Det er også en egen ring for manuell fokus. En annen fin detalj hentet fra SLR-verdenen er to justeringsratt, foran og bak grep-siden. De benyttes til mange justeringer, slik som blender og lukker når man kjører helt manuelt. Les mer om min erfaring med kameraet på menyen til venstre.
Min digitale fotohistorie
Min digitale fotokarriere startet sommeren 2000, like etter vi fikk vårt første barn. Jeg innså da raskt at det ville bli en del fotografering, da jeg allerede var en stor fotoentusiast med mitt gode gamle Olympus OM-10 speilfefleks. Med småbarn huset kunne filmbasert kamera raskt bli en dyr affære. Den digitale kameraverden hadde ikke kommet altfor langt da, jeg husker Olympus hadde lansert sin C-2020-serie, et 2 MP kamera med 3x zoom, som også ble tilbudt på min arbeidsplass i daværende hjemme-PC-avtale. Det synes jeg var svært så klumpete ut, og avsto. I stedet falt blikket mitt på det nye lekre lommekameraet (vel å merke datidens lommeformat) C-960 zoom. Det var stilrent og kunne ligge i en litt romslig lomme eller i et beltefeste. Det hadde kun 1.3 MP, men jeg tok allikevel sjansen. I sommerferien året etter, i 2001, så vi fra feriehuset i Sverige stadig rådyr på åkeren på morgenkvisten, og jeg irriterte meg voldsomt over en slappe zoomen på kun 3x, godt vant som jeg var med speilrefleksen påmontert "reiselinsa" på 28-200. Etter den ferien ble så Olympus' nye ultrazoom C-700 bestilt. Det var ikke stort større en C-2020 jeg altså hadde sett hos kollegene, men allikvevel med en kraftig 10x zoom på 38-380 mm. Det var saker! Ferie- og naturfotografering ble straks svært artig. Det ble 2 sesonger med dette kameraet, før jeg ville ha høyere oppløsning og forbedret søker og LCD, som jeg så C-750 hadde fått. Det ble nye 2 sesonger med nok et flott kamera fra Olympus. Men er man entusiast, slitter man jo ikke å følge med i markedet.
Høsten '05 skulle jeg nemlig på en guttetur til Manilva Beach på Spanias sørkyst, og ville da gjerne ha noe nyere å boltre meg med. Det ble mye leting på nett etter kandidater, og jeg endte etterhvert opp med Samsung Pro815, som jeg leste alt forhåndsskrytet fra Samsungs nettsider, lenge før de klarte å få det ut i butikkene. Etter å ha sett noe svært støyfulle demobilder ble jeg redd, og avbestilte dette. Jeg fant da omtale av de to andre i den nye hybridklassen, Fuji S9500 og Panasonic FZ30. Ny intens studie av egenskaper og kritikk endte opp med bestilling av FZ30, noe jeg i dag er meget glad for. Det ble knipset rundt 700 bilder på de 5 dagene i Spania, og jeg ble godt kjent med dette fantastiske kameraet. Les mer på knappen på menyen til venstre.
Det har også blitt flere kamera i ettertid, som du ser nedenfor.
Mine kameraer så langt:
|
Olympus C-960 Zoom 
Mitt første digitale. 1.3 MP, 3x zoom, Med batteritype standard AA var det greit å benytte et par sett oppladbare. ris. Til tross for den beskjedne oppløsingen tok jeg mage meget gode bilder, de beste lot seg til og med skrive ut i A4 uten at man kunne klage på skarphet i bildet. Jeg tipper Olympus' gode optikk har en del av æren for dette.
Ler mer under Omtale |
Olympus C-700 UltraZoom 
Mitt andre digitale. Her var det blitt 2.1 MP og hele 10x zoom. Brennvidde 38 - 380 mm. Grunnet den kraftige zoomen var den optiske søkeren byttet ut med elektronisk, altså en miniatyr-LCD. Også dette kameraet benyttet AA-batterier. Bildekvaliteten var i kjent Olympusstil meget god.
Les mer under Omtale |
|
Mustek gSmart Mini 2 
Med størrelse mindre enn et kredittkort og en snau cm tykt var det en liten sensasjon Mustek lanserte med gSmart Mini2. Det var da også ribbet for alt av fasiliteter, kun en liten LCD for bildeinfo, ingen blits og en søker som på en god dag fanget inn litt av motivet man siktet på...
Les mer under Omtale |
Olympus C-750 Ultrazoom 
Mitt fjerde digitale. Oppløsning på 4 MP, Elektronisk søker med 180 000 punkter, som gir et rimelig godt bilde. Samme 10x zoom på 38 - 380 mm. Supermakro ned til 3 cm gjør dette til et glimrende insekts- og plantekamera.
Les mer under Omtale |
|
Olympus Mju Mini Digital 
Mitt 5. digitale. Det fikk en rekke priser for sitt lekre design, og er også meget brukervennlig. Oppløsning er 4 MP, mens zoom er på beskjedne 2,2x. Minnetype xD-kort. Grunnet størrelsen og designet ble det ikke plass til optisk søker, men til gjengjeld er LCD'en meget skarp og god, selv i dagslys. Utendørs tar det flotte bilder, men i dårlig lys og innendørs sliter det med støy, da kameraet ofte velger høy ISO.
Les mer under Omtale . |
Panasonic Lumix DMC-FZ30s 
Mitt 6. digitale, mitt nåværende hovedkamera. Her har vi 8 MP, hele 12x zoom, tilsv. 35 - 420 mm i en innpakning svært likt SLR. Minnekort er SD og det har optisk bildestabilisering som hjepler til i dårlig lys eller kraftig zoom. IR-hjelpelampe hjelper også godt til for autofokus i dunkel belysning på nært hold. Et glimrende turkamera.
Les mer under Omtale
|
Nikon Coolpix P2 
Mitt 7. digitale. Jeg ble litt lei av Mju Mini'ens begrensninger i dårlig lys, ved høy ISO, og generelt bildekvaliiteten, og bestilte derfor Nikons P2-modell i sommerferien 2006, da det var blitt anbefalt en rekke ganger av en lærd, og dessuten var priset ned grunnet utgående modell. Det var et godt kjøp. Bildekvaliteten er vesentlig bedre enn Mju Mini, det leverer mye mindre støy, har mange spennende funksjoner, og attpåtil WiFi for trådløs overføring.
Les mer under Omtale . |
Olympus E-400
Mitt 8. kamera. Med min dilla på blomster- og insektsmotiv savnet jeg å av og til kunne fotografere litt i skygge og ikke så fullt opplyste kroker uten å måtte tenke på lav ISO. Da er det ikke til å komme utenom at speilrefleks har sin store styrke i nettop dette. Et knalltilbud på et E-400 med to objektiver ble avgjørende. Dette er fortsatt i skrivende stund det minste speilrefleks på markedet, og er utrolig lett og snertent. Det er faktisk merkbart mindre enn FZ30 ovenfor.
Les mer under Omtale.
|
| Fujifilm F40fd |
|
Mitt 9. (og foreløpig siste) digitale. Siden min mor trengte nytt kamera og hadde svært lave krav, fikk jeg den gode ideen å la henne overta mitt P2, og forsøke noe nyere lommekamera selv. Jeg hadde lest en del test av F40fd, og ble imponert over deres Super-CCD med vesentlig bedre støynivå enn det meste av kompakte, samt en oppsiktsvekkende sterk AF-lampe med meget lang rekkevidde i mørket. Det er også flatt og slankt, mens P2 hadde et lite batterigrep samt utstikkende objektiv.
Les mer under Omtale |
|
